Min fasinasjon for glass som ett medium går

helt tilbake til barndommens lek med klinke kuler.

 Lyset og fargespillet og gleden av å holde kulene

 opp mot solen for å se på de ulike fargene. 

Dynamisk kunst kommer fra en dynamisk prosess,

 og det å fyre opp glass i en ovn er både komplekst og en utfordring.

Det å lage et stykke ovns formet glass er en balanse mellom fysikk, kjemi og kunst,

og jeg balanserer hele tiden på kanten mellom suksess og fiasko.

På ett øyeblikk kan timer med kutting og sammensetting av glass biter

bli ødelagt av varmen i ovnen. Eller, det kan bli født ett stykke glass som er

klar for neste omgang i ovnen eller som er” ferdig”, med sin egen personlighet.

(…og litt av min)

Dette er en gammel teknikk som ble brukt første gang av mesopotamiere

og senere de gamle egypterne.

Teknikken ble i praksis glemt da romerne utviklet glassblåserteknikken,

men ble ”gjenoppdaget” i det 19de århundre da en forsøkte

 å gjenskape glass som var funnet i arkeologiske utgravinger.